Jonsokknatt!
Av Herman Wildenvey
Tilegnet Bernhard Folkestad
Det var fest hos Bernhard Folkestad,- en St. Hans kveld forresten.
Det var ildkalas på Kølabånn og fest i bunn og grunn.
Det var bare kommet karer,- men fru Kari laget festen -
med sitt strålende humør og med sin lattermilde munn.
Det var sommer over Asker, denne fagre plett på jord,
som en bytrett sjel fornyer!
(En blir lei av glass og flasker,
inne i byer hvor en bor! --)
Det var duft av or og hegg og hele hagan stod så lubben,
og det drev av herlig ange og essens fra eng og kratt,
og på bålet blev det slengt den ene feite tyrikubben
og den andre, så det gnistra ned fra himlen der vi satt.
Og i bekkens blanke olle
bare sånn et steinkast vekk
lå det akevitt og øler
som ble holdt sånn passe kolde,
Å, for en kjøler,
sånn en bekk!
Det var flasker nok i flaskebekken,- lageret var varig!
Noen drakk og noen sloss og spente raukrok og dro krok.
Det var hanene som trådte litt i vingen for fru Kari,
som forresten gikk og la seg - så fornuftig, søt og klok...
Og så satt vi der alene,
bare karer der måtru.
Og han Bernhard han fortalte
mange skrøner som var pene,
nei, som han malte - og vi lo.
Og så køiet vi i gresset, -- eller inne på en låve
og jeg husker ikke bedre, enn at jeg ble vekket først---
slik en sankthansnatt blir ingen riktig edru av å sove
særlig ikke hvis en vekkes av en ørkenløvetørst!
Vi begynte straks å vandre
efter flasker i vår bekk,
men de hadde samme letten,
og de lignet sterkt hverandre,-
Tenk, etiketten var skylt vekk!
"Vel, gi fan i etiketten! Trekk dem opp og kom med glasset!"
Det var Bernhard som var ute alt ,-- og alt på vei til bys.
Og det fyltes øl i pjolterglass, en flaske hver,--- det passer,--
men jeg så den halve pilsen som ble skjenket mig, var så lys...
Nevermind, sa alle sammen,
skal for munter santhanshelj!
Men så var det det fordømte,
det var bare enske drammen
som jeg tømte i en svelj!
Det var Lysholms akevitt jeg hadde drukket ut som pilsen,
og jeg tenkte: --"Det blir døden, dette lyse livets vann."
Bernhard skrek da han så glasset og forsto min siste hilsen:
"Stikk da fingrene i halsen, få det opp så fort du kan!"
Og i panisk bondeanger,
men med gryende humør,
midt idet jeg skulde pigge
sa jeg bare "Bordet fanger!
Lagt kort skal ligge nu som før."
Jeg slapp fra det også denne gang og mange ganger siden,
men det kostet kanskje noe - for en regnes jo for gal.
Ikke mindre må jeg minnes denne natten hele tiden,--
den var middelaldernorsk,-- og kanskje internasjonal.
Dette vil de vel fortolke
som skandale! - Very Well!
Kommer slike ting på tale
vil jeg si til hele folket:
"Hold min skandale for Dem selv!"
